My life at the moment

It's 5 am, and I'm 400 words away from freedom. Determination.

The joy of taking pictures

Two roads diverged in a wood, and I -
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference
Robert Frost


Thanks to Paulo Coelho and my camera for making me see the beauty in simple things.

Til slutt er det ingen vei tilbake ...

... det må gjøres.

Jeg har utsatt oppgaveskriving alt for lenge nå. Jeg har to essays på 2000 ord som skal leveres i disse dager. Jeg har kommet halvveis på det ene, og ikke begynt på det andre. Jeg er så langt etter planen som det går an. Men det skal gå, jeg har klart verre ting før. I dag har jeg ladet opp med kaffe og er klar for en lang natt.

Jeg har litt ambivalent forhold til ordtelleren på den nye Word. Jeg setter jo pris på å slippe å gå opp på menyen å sjekke hele tiden, men det er sannelig litt slitsomt at tallene lyser mot meg til en hver tid.

Geelong cup - hver dag er en fest

Australske folk er gode på å finne unnskyldninger for å drikke hele dagen. Grand final day er dagen da footyligaen (Australsk fotball, en slags blanding av fotball og rugby. Helt umulig å skjønne noe av, spør du meg) spiller finale, og da er det jo naturlig at det er en nasjonal festdag. Ikke sikkert favorittlaget ditt spiller, men sannelig skal det ikke feires likevel. Man starter dagen med å henge med venner og famile og drikke øl. Jeg tror kanskje det med ølen er viktigst. Folk blir ekstremt fulle denne dagen og dagen etter rapporteres det alltid om noen slags form for bråk. I år ble en person skutt. Vi norske slo oss sammen med våre australske venner og fikk selvfølgelig med oss dagen. Heldigvis slapp vi unna bråk.

En måneds tid senere var det imidlertid klart for ny festdag. Geelong cup, hesteløp sto på planen. Igjen, handler det om hesteløpet? Nope, it's all about the alcohol. Folk er fulle før frokost og alle pynter seg i sine fineste kjoler, dresser og hatter. En riktig så trivelig dag, men ofte alt for stort alkoholinntak. Jeg husker folk bli vennlig dyttet inn gjennom vindu (endte uten skader), båltenning, folk som glemmer sko, trillebårstjeling fra kirkegårder, og rosa neglelakk på tær. Og jeg husker Silje og Ben, for de er to fantastiske mennesker som passer på en liten trønder.

Fiji om en måned

Vi tenkte å dra til Thailand, men det var så dyrt. Nå blir det Fiji og dykkerlappen i stede. Hurra, jeg tror jeg er verdens mest heldige student.

Du vet...

... at det har vært en bra kveld på byen når du har nachspiel i oppkjørselen. Vi tre jentene, jeg, Elin og Henriette hadde 'girls night out' på torsdag. Det tror jeg vi må gjøre det oftere, for billigere bytur tror jeg ikke vi har hatt.

Jeg bor med en gal gjeng

Vi spiller kort, diskuterer (kverulerer), sloss, kommenterer bilder på Facebook, låser hverandre ute og kaster ball inne. Og vi ler, veldig mye. Jeg tror aldri jeg har ledd så mye og så ofte. Det er utrolig hvor masse energi man får av å le.

Jeg tror det er noe i det de sier. De gale har det faktisk gøy.