Getting closer

In Sydney I bought my self a Christmas present, a zoom lens for my camera. It is a amazing how much closer you can get with a 75-300mm lens than with my old 18-55mm. And, I've experienced how annoying it is to have the zoom lens on when you should have had the normal lens. You just can't seem to get far enough away. But, it's really nice to finally have the opportunity to get close. This crocodile for example, a big saltwater crocodile. You just don't want to stay to close to this one. The lens brings the image of the crocodile closer, but not the actual crocodile. Which is something I find rather comfortable.

While preparing for exams...

Ah, the wonders of the internet.

If eBay can sell me ABC journalist Philip Williams (Yeah, I know, I misspelled it) it is a bit disturbing. But then again, maybe I can bring him to my exams in Broadcasting?

Life is a journey

I’ve subscribed to Paulo Coelho’s blog, and it is fantastic to know that every day a part of this man’s wisdom will be posted to my inbox.

Today’s Question by the reader :Benio
Published by Paulo Coelho on November 6, 2008

Before and after you became an author, you continue to travel around the world. Which travel was most influential to you?

Today. All wanderings are important since you can extract from anything in life a teaching, something that will make sense to you.
You have to look at life itself is a pilgrimage. Every day is different, every day can have a magic moment, but we don’t see the opportunity, because we think: ‘Oh this is boring I’m just commuting to work.’ But we are all on a pilgrimage whether we like it or not and the target, or goal, the real Santiago, if you like, is death. You must get as much as you can from the journey, because - in the end - the journey is all you have. It doesn’t matter what you accumulate in terms of material wealth, because you are going to die anyway, so why not live? When you realize that you can be brave and that is the first tenant of any spiritual quest - to take risks.

The last years I've traveled far. My journey has taken me further than I've ever thought I’d get, geographically and mentally. I am enjoying life more than ever.

The joy of taking pictures

Two roads diverged in a wood, and I -
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference
Robert Frost


Thanks to Paulo Coelho and my camera for making me see the beauty in simple things.

Til slutt er det ingen vei tilbake ...

... det må gjøres.

Jeg har utsatt oppgaveskriving alt for lenge nå. Jeg har to essays på 2000 ord som skal leveres i disse dager. Jeg har kommet halvveis på det ene, og ikke begynt på det andre. Jeg er så langt etter planen som det går an. Men det skal gå, jeg har klart verre ting før. I dag har jeg ladet opp med kaffe og er klar for en lang natt.

Jeg har litt ambivalent forhold til ordtelleren på den nye Word. Jeg setter jo pris på å slippe å gå opp på menyen å sjekke hele tiden, men det er sannelig litt slitsomt at tallene lyser mot meg til en hver tid.

Jeg har aldri vært i så bra form

De sier at man legger på seg når man drar til Australia. Jeg kan virkelig skjønne hvorfor, for det er fantastisk mye god mat her. Heldigvis er frukt- og grøntutvalget stort og spennende. Så det er ikke noe vanskelig å spise sunt her, hvis man bare vil.

Men den aller viktigste grunnen til at jeg er så sprek er at jeg har begynt å trene. Jeg bor ti minutters gange fra Uni, og der har de treningssenter. Der har jeg meldt meg inn, og siden det er så lett å komme seg dit, så er jeg der ofte. Jeg blir raskere og sterkere for hver gang. Tirsdag klarte jeg målet mitt, som var å løpe en halv mil på en halvtime. Det var motiverende og 'energizing'.

Jeg har masse energi for tiden, det går mot sommer og livet i Australia begynner virkelig å bli knallbra. En ferietur oppe i nord gjorde også mye for trivselen. Dere kan se bilder derfra i forrige post. Eneste minus er at jeg har mye skole som henger over meg for tiden, men jeg har vel egentlig gjort det til meg selv. Det er bare fire uker igjen av semesteret og siste innspurt. Det er min egen feil at jeg har utsatt ting. Men det skal sies at jeg egentlig føler jeg henger med på skolen sånn generelt. Å studere på et annet språk har faktisk vært veldig motiverende og givende.

Ironisk nok...

... har jeg aldri sett så mye på NRK som nå.

Vi har fått parabol her i heimen. Det betyr en norsk kanal (NRK), CNN og en haug tyske kanaler. Og et knippe pornokanaler. (Dvs, det er ikke egentlig pornokanaler. Det er kanaler hvor de viser annonser for sextelefoner hele dagen. Einsame hausfrauen osv). Uansett, poenget er, jeg har aldri vært så oppdatert på nyhetsfronten som nå. Jeg ser frokosttv, dagsrevyen, og alle forskjellige dokumentarer. Og er det sport på NRK, noe som det ofte er i disse VM-tider, ja så ser jeg på CNN. Jeg føler jeg virkelig er blitt den journalisten jeg alltid har ønsket å være.

Med dette føler jeg det er unødvendig å si at jeg ikke har fått jobb ennå.