Life is a journey

I’ve subscribed to Paulo Coelho’s blog, and it is fantastic to know that every day a part of this man’s wisdom will be posted to my inbox.

Today’s Question by the reader :Benio
Published by Paulo Coelho on November 6, 2008

Before and after you became an author, you continue to travel around the world. Which travel was most influential to you?

Today. All wanderings are important since you can extract from anything in life a teaching, something that will make sense to you.
You have to look at life itself is a pilgrimage. Every day is different, every day can have a magic moment, but we don’t see the opportunity, because we think: ‘Oh this is boring I’m just commuting to work.’ But we are all on a pilgrimage whether we like it or not and the target, or goal, the real Santiago, if you like, is death. You must get as much as you can from the journey, because - in the end - the journey is all you have. It doesn’t matter what you accumulate in terms of material wealth, because you are going to die anyway, so why not live? When you realize that you can be brave and that is the first tenant of any spiritual quest - to take risks.

The last years I've traveled far. My journey has taken me further than I've ever thought I’d get, geographically and mentally. I am enjoying life more than ever.

My life at the moment

It's 5 am, and I'm 400 words away from freedom. Determination.

The joy of taking pictures

Two roads diverged in a wood, and I -
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference
Robert Frost


Thanks to Paulo Coelho and my camera for making me see the beauty in simple things.

Til slutt er det ingen vei tilbake ...

... det må gjøres.

Jeg har utsatt oppgaveskriving alt for lenge nå. Jeg har to essays på 2000 ord som skal leveres i disse dager. Jeg har kommet halvveis på det ene, og ikke begynt på det andre. Jeg er så langt etter planen som det går an. Men det skal gå, jeg har klart verre ting før. I dag har jeg ladet opp med kaffe og er klar for en lang natt.

Jeg har litt ambivalent forhold til ordtelleren på den nye Word. Jeg setter jo pris på å slippe å gå opp på menyen å sjekke hele tiden, men det er sannelig litt slitsomt at tallene lyser mot meg til en hver tid.

Geelong cup - hver dag er en fest

Australske folk er gode på å finne unnskyldninger for å drikke hele dagen. Grand final day er dagen da footyligaen (Australsk fotball, en slags blanding av fotball og rugby. Helt umulig å skjønne noe av, spør du meg) spiller finale, og da er det jo naturlig at det er en nasjonal festdag. Ikke sikkert favorittlaget ditt spiller, men sannelig skal det ikke feires likevel. Man starter dagen med å henge med venner og famile og drikke øl. Jeg tror kanskje det med ølen er viktigst. Folk blir ekstremt fulle denne dagen og dagen etter rapporteres det alltid om noen slags form for bråk. I år ble en person skutt. Vi norske slo oss sammen med våre australske venner og fikk selvfølgelig med oss dagen. Heldigvis slapp vi unna bråk.

En måneds tid senere var det imidlertid klart for ny festdag. Geelong cup, hesteløp sto på planen. Igjen, handler det om hesteløpet? Nope, it's all about the alcohol. Folk er fulle før frokost og alle pynter seg i sine fineste kjoler, dresser og hatter. En riktig så trivelig dag, men ofte alt for stort alkoholinntak. Jeg husker folk bli vennlig dyttet inn gjennom vindu (endte uten skader), båltenning, folk som glemmer sko, trillebårstjeling fra kirkegårder, og rosa neglelakk på tær. Og jeg husker Silje og Ben, for de er to fantastiske mennesker som passer på en liten trønder.

Fiji om en måned

Vi tenkte å dra til Thailand, men det var så dyrt. Nå blir det Fiji og dykkerlappen i stede. Hurra, jeg tror jeg er verdens mest heldige student.

Du vet...

... at det har vært en bra kveld på byen når du har nachspiel i oppkjørselen. Vi tre jentene, jeg, Elin og Henriette hadde 'girls night out' på torsdag. Det tror jeg vi må gjøre det oftere, for billigere bytur tror jeg ikke vi har hatt.

Jeg bor med en gal gjeng

Vi spiller kort, diskuterer (kverulerer), sloss, kommenterer bilder på Facebook, låser hverandre ute og kaster ball inne. Og vi ler, veldig mye. Jeg tror aldri jeg har ledd så mye og så ofte. Det er utrolig hvor masse energi man får av å le.

Jeg tror det er noe i det de sier. De gale har det faktisk gøy.

Nyttårsaften i Sydney

Nå er alt booket og klart. Jeg, mamma og pappa reiser til Sydney den 29. desember. Kristine kommer den 30. Og alt er duket for tidenes nyttårsfest. Jeg gleder meg som en liten unge.

Jeg har aldri vært i så bra form

De sier at man legger på seg når man drar til Australia. Jeg kan virkelig skjønne hvorfor, for det er fantastisk mye god mat her. Heldigvis er frukt- og grøntutvalget stort og spennende. Så det er ikke noe vanskelig å spise sunt her, hvis man bare vil.

Men den aller viktigste grunnen til at jeg er så sprek er at jeg har begynt å trene. Jeg bor ti minutters gange fra Uni, og der har de treningssenter. Der har jeg meldt meg inn, og siden det er så lett å komme seg dit, så er jeg der ofte. Jeg blir raskere og sterkere for hver gang. Tirsdag klarte jeg målet mitt, som var å løpe en halv mil på en halvtime. Det var motiverende og 'energizing'.

Jeg har masse energi for tiden, det går mot sommer og livet i Australia begynner virkelig å bli knallbra. En ferietur oppe i nord gjorde også mye for trivselen. Dere kan se bilder derfra i forrige post. Eneste minus er at jeg har mye skole som henger over meg for tiden, men jeg har vel egentlig gjort det til meg selv. Det er bare fire uker igjen av semesteret og siste innspurt. Det er min egen feil at jeg har utsatt ting. Men det skal sies at jeg egentlig føler jeg henger med på skolen sånn generelt. Å studere på et annet språk har faktisk vært veldig motiverende og givende.

Seiltur og dykking

BubbleShare: Share photos - Craft Instructions

Nå begynner det å ligne på noe

Jeg bor på Uni for tiden.

Jeg har en oppgave som skal leveres på fredag. Dette har jeg selvfølgelig visst om lenge, men har jeg gjort det før? Neida, man venter til man virkelig må. I helgen skulle jeg være flink student og jobbe hele tiden. Hva skjedde? Joda, jeg ble syk, og pc'n min døde på fredag. Siden jeg hadde fått en så bra start, så tenkte jeg at jeg likesågodt kunne bli med de andre på fest i Melbourne.
Lurt? Doubt it. Verdt det? Definitivt! (Jeg ble forresten også frisk)

Så nå sitter jeg altså her, på computerlaben på skolen. Jeg har allerede rukket å bli lei av all musikken jeg har på ipoden, men resten av musikken min ble borte med pc'n. Fant heldigvis Madrugada nå, så da har jeg et par timer til.

Men, nå tenker vel kanskje dere at jeg ikke har det så bra, uten pc og greier? Vel, det var egentlig litt godt å være uten pc en stund. Jeg har tilbrakt alt for mye tid på den mens jeg har vært her nede. Nå får jeg studert mer effektivt, siden jeg må sitte på skolen. Og så blir jeg mer sosial når jeg ikke er på skolen. Jeg har faktisk bare stua pc'n oppi skapet, der skal den få ligge til jeg er ferdig med oppgaven.

Og så er det verdt å nevne at mamma og pappa kommer ned til jul. Det bli stas! Da blir det grillings på julaften i år. Og hvis alt klaffer, Sydney på nyttårsaften.

Ellers har jeg ikke mye å skrive hjem om.

I'm yours

13. august 2008, the day I met Jason.
Det er egentlig vanskelig å si noe særlig om konserten. Den var fantastisk, rett og slett. Opptaket er det ikke jeg som har tatt, men det er fra samme konsert. Jeg står helt på siden, og det er derfor at Jason står vendt mot den veien, hele sangen. Hehe, sure. Sangen her er en av mine favoritter, faktisk.