På fire hjul (og noen ganger to) til Portugal

Vi hadde fri fra skolen en fredag, og da fant vi ut at vi måtte gjøre noe. Vi bestemte oss for å legge turen til Portugal. Etter en kjapp titt på et kart bestemte vi oss for å dra til byen Faro. Sjansespill, men er man på roadtrip, så er man på roadtrip. Ikke rom for nøye planlegging da.

Fredag morgen satte vi oss i bilen og vendte nesen mot portvinens hjemland.

På turen stoppet vi i Tarifa, en liten havneby i Spania. Det var en utrolig koselig by, med et veldig bra surfemiljø. Her spiste vi lunsj, og etterpå stoppet vi et lite stykke utenfor byen, for å se på kitesurfere. Det så jævlig kult ut, og forøvrig var det ikke så rent få kjekkaser der;)

Da vi kom frem til Portugal gikk ut for å spise. Det var da mine evner til å bestemme by ble satt i tvil... Snakk om død by. Ikke en sjel i gatene. Vi fikk spist middag, og etterpå dro vi bare tilbake til hostellet. Vi var vel i seng elleve eller noe.

Neste dag gikk vi ned for å spise frokost ti på ti. Frokosten skulle starte ni, så vi regna med det var fullt liv der allerede.

Vi står utenfor. Døren er låst. Vi banker på og han som jobber der kommer og åpner
- Er det ikke frokost klokka ni?
- Jo, men klokka er bare ti på ni.

Så, til alle: det er en times tidsforskjell mellom Spania og Portugal. Det vet i hvert fall vi nå.

Og med det fikk hele spøkelsesbyryktet en forklaring. Ikke rart at det ikke var folk i gatene når vi dro ut og spiste i sju-tiden.

Med en fresh og tidlig start på dagen var vi virkelig klare for en heldag i Faro.
Først dro vi på båttur i sumpkanalene som Faro er kjent for. Det var riktig så koselig. Også i denne byen var det kitesurfere. Hurra for det!

Etterpå dro vi på stranden. Helt nydelig strand med hvit og myk sand. Kjempeherlig!

Da vi dro ut denne kvelden var det yrende folkeliv i gatene. Snakk om kontrast til kvelden før.

Gjennom en lang og innholdsrik lørdag fikk Faro rettet opp sitt ufortjente dårlige rykte.