Om å feste med den italienske mafiaen

Ja, sannelig, at jeg kan fortelle dette uten å lyve, overrasker meg, så vel som dere.

Det var lørdag. Og som vanlig på lørdag skulle vi ut på byen. Vi dro inn til Marbella litt tidlig, fordi vi skulle ha forfest hos en vi kjenner som var på jobb. Det ble plutselig bare meg og Tone, så vi kjedet oss litt. Tone hadde vært innom en bar og sett en kjekk italiener som hun mente jeg ville like. Han eide en bar like ved. Vi bestemte oss derfor for å dra dit mens vi ventet på at vår venn skulle bli ferdig på jobb. Som sagt, så gjort. Og Tone hadde rett, denne karen var virkelig en trivelig kar. Han heter forøvrig Antonio. Vi ble sittende i baren hans å drikke i mange timer.

Samtale 1:
Jeg ønsker å vite hvordan Roberto (en annen italiener) klarer å betale husleie og alt annet når han ikke har hatt jobb på 3 måneder.
Roberto: Mafia
Mari: Hehe, hva?
Roberto: Mafia
Jeg var overbevisst om at han bare tullet, selv etter at han hadde sagt det fire ganger, like seriøst.

Samtale 2 (en times tid senere):
Tone: Hun der ga Antonio noe bak ryggen, og så forsvant han på do sammen med Roberto.
Mari: Oi!
Etterpå kom de to guttene litt snufsende ut fra do.

Man skulle kanskje i utgangspunktet spurt seg om hvordan en 23 år gammel, italiensk student på utplassering fra studiene sine i England klarer å starte sin egen bar. Men, bedre sent enn aldri.