Jeg hadde egentlig planer om å skrive om de resterende dagene av Norwegian Wood også - det kan man lett se ut fra overskriften. Likevel, det ble liksom aldri. Å toppe torsdagen gikk ikke, så resten av festivalen ble rett og slett bare "helt greit". Fredag og lørdag jobbet jeg som frivillig, så da fikk jeg såvidt med meg lyden fra konsertene. Kjedelig å høre i ettertid at Madrugada hadde spilt sin beste konsert noensinne, sekser i VG osv. Jaja, man kan ikke få med seg alt når man skal gi folket øl.
Søndag hadde jeg fri igjen, og nok en gang fikk jeg følelsen av å være rimelig dum som dro på festival alene. Og følelsen forsvant liksom aldri helt. Likevel, Hellbillies tok av. Jeg hadde i forkant av festivalen oppdaget dette herlige norske bandet, og jeg gledet meg særlig til akkurat den konserten. Og "gæmlisene" skuffet ikke. Det er rockerne sine altså! Etterpå var Alanis Morissette også knall. Fy flate for en stemme på den dama. Jeg gikk imidlertid midt under konserten, for jeg var så kald (og ensom). Men det var ikke med lett hjerte. Det skal du vite, Alanis.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment