Jeg skulle ønske at jeg visste mer om musikk

I dag så jeg "Sju historier om rock" på NRK. I dag handlet det om nittitallets alternative helter, blant annet Nirvana, REM, Pixies og Pearl Jam . Kurt Cobain var jo selvfølgelig en gjennomgangsfigur, i og med at han viser så tydelig den problematikken rockhistorien fra nittitallet handler om. Generasjon Xs ønske om å skape noe eget, utenfor de kommersielle rammene. Kampen mellom ønsket om å selge plater og det å beholde sin musikalske integritet. De alternatives frykt for å være kommersielle, frykten for popkulturen. Kurt Cobain følte hans hadde mislyktes slik. Han så opp til REM som hadde klart å beholde sin genuinitet under suksessen. Hvorvidt Nirvana egentlig mistet sin musikalske integritet, og i så fall hvorfor, og hva som gjør REM annerledes i så henseende? Det kan jeg ikke si noe om. Og det plager meg.

Jeg skulle ønske at jeg hadde hørt på noe annet enn Backstreet boys da jeg vokste opp. Jeg føler jeg har så jævlig mye å ta igjen.