Jeg skulle ønske at jeg visste mer om musikk

I dag så jeg "Sju historier om rock" på NRK. I dag handlet det om nittitallets alternative helter, blant annet Nirvana, REM, Pixies og Pearl Jam . Kurt Cobain var jo selvfølgelig en gjennomgangsfigur, i og med at han viser så tydelig den problematikken rockhistorien fra nittitallet handler om. Generasjon Xs ønske om å skape noe eget, utenfor de kommersielle rammene. Kampen mellom ønsket om å selge plater og det å beholde sin musikalske integritet. De alternatives frykt for å være kommersielle, frykten for popkulturen. Kurt Cobain følte hans hadde mislyktes slik. Han så opp til REM som hadde klart å beholde sin genuinitet under suksessen. Hvorvidt Nirvana egentlig mistet sin musikalske integritet, og i så fall hvorfor, og hva som gjør REM annerledes i så henseende? Det kan jeg ikke si noe om. Og det plager meg.

Jeg skulle ønske at jeg hadde hørt på noe annet enn Backstreet boys da jeg vokste opp. Jeg føler jeg har så jævlig mye å ta igjen.

Surret okse

Noen ganger er det godt å være til. Her om dagen laget jeg meg skikkelig god middag. Jeg hadde kjøpt en tynn storfebiff, og sto å lurte litt på hva jeg skulle finne på med den. Noe spennede måtte jeg jo gjøre. Jeg bestemte meg for å kjøre surra oksa. En rett komponert for anledningen. Og du, og du, jeg angra ikke på det. Jeg marinerte den i olje, soyasaus, brandy og chilli først. Den fikk trekke til seg de deilige smakene i kjøleskapet en stund. Mmmm! Så smørte jeg på en blanding av løk, gulrot, squash (eller skvåsj, som språkrådet ville likt), med tomatpuré som jevner. Jeg kutta grønnsakene i bittesmå biter, så ikke oksen min skulle bli så vanskelig å surre. For å virkelig bringe ut smakene fresa jeg grønnsakene i litt olje i en gryte før jeg tok opp i tomatpuré og lot det boble litt. Jeg er så dårlig på å huske hvilke krydder jeg bruker, jeg tar litt her og litt der. Men urtekrydder, oregano og basilikum burde funke. Når jeg skulle smøre på blandingen brukte jeg en fiskespade for å hente opp grønnsakene fra tomatsausen. Ren tomatpuré har en veldig intens smak og dessuten ville alt bare rent ut av den stakkars oksen likevel. Jeg surret oksen i tråd og stekte den først på alle sider i pannen. (Dette gjør man for å sikre at ikke saftene renner ut) Planen var å steke den i ovnen en stund etterpå, men den trengte ikke lang tid inni der, for den skal jo være rosa inni, spør du meg.

Som tilbehør kjørte jeg grønnsaker (tomat, løk, skvåsj) bakt i ovnen. Jeg helte over restene av tomatsausen og krydra bare helt enkelt med pepper og urtekrydder. Jeg brukte åpen løsning uten aluminumsfolie over, for at det skulle gå fortere, men begge deler går an. I dette tilfellet sikrer tomatsausen nok fuktighet så det ikke tørker ut uten innpakning.

Hurramegrundt, nå kan jo faktisk du lage denne retten også!

Ikke helt i form?

Vinteren tar på? Du har litt sår hals og nesa renner litt?
Vel, da har jeg løsningen.

Ingefærte
Kutt litt fersk ingefær i skiver
Et par skiver sitron
Honning (hvis du er litt pysete)
Varmt vann

Dette er en fantastisk god te, i tillegg til at den er übersunn. Ingefær er blitt min nye yndlingsingrediens. Sunt, godt, og anvendelig. Kan brukes i kjøttmarinader, supper (har laget en deilig thaisuppe som jeg skal gi dere oppskrift på senere), desserter og som her, te. Og, holdt på å glemme, ingefærøl.

PS: Honning er sunt for sår hals det også, og ikke bare for pyser. Jeg har jo tidligere skrytt av at den er et naturlig antibiotikum, noe som er sant. Men et tips, honning virker bedre om du ikke varmer den.

Jeg smakte en vin

Da jeg var i Oslo før jeg dro hit drakk jeg en vin. En spansk hvitvin. Da jeg åpna og lukta på den tenkte jeg: "Øy, denne var kanskje litt vel søt". Jeg hadde valgt den ut på polet fordi den ikke hadde så mye sødme, så jeg ble litt overraska. Men så smakte jeg. Oioi, det var en sær smaktsopplevelse, den var tørr, den var kjempefruktig og smaksrik, men den var tørr. Det var nok en veldig typisk spansk vin, egentlig. Rødvinene er kjempefyldige, uten å være tunge, og hvitvinene er smaksrike, uten å være for søte. Det er i hvert fall mitt inntrykk.

(Dette var en litt skummel post å skrive. Dette er min første post om vin. Jeg får litt prestasjonsangst, for det finnes så mange der ute som har så mye mer peiling enn meg. Men målet mitt er jo å få skikkelig peiling på vin, og et sted må man vel starte. Jeg har lest masse nå. Jeg har jo vinbibelen min på 800 sider, men jeg må nok på vinsmaking snart. Du får liksom ikke helt utvikla vinsmakssansen av å lukte på de boksidene)

Oi, ja, sorry, vinen heter Marques de Riscal. Finnes forøvrig i en flott rødvin også.

Jeg ønsker å minne om...

at det faktisk er ganske billig å fly hit.

Både Norwegian og Sterling stiller med fine priser, særlig i mars. Så det finnes derfor ingen god unnskyldning for å ikke komme på besøk.

"Don't you know that it's worth every treasure on earth
To be young at heart
And as rich as you are it's much better by far
To be young at heart"
Tom Waits

Jeg kjører bil

Siden jeg tok lappen i fjor sommer har jeg nesten ikke kjørt bil. Jeg kjørte bare et par turer hjemme på Roan, og det var det. Jeg var sikker på at jeg aldri kom til begynne å kjøre bil igjen. Jo lenger tid det gikk, jo verre ble det. Likevel, nå har jeg begynt å kjøre til butikken alene. Her i Spania. Jeg trodde aldri at det skulle bli i Spania jeg lærte meg å kjøre bil, men det, det tror jeg nå.

Ironisk nok...

... har jeg aldri sett så mye på NRK som nå.

Vi har fått parabol her i heimen. Det betyr en norsk kanal (NRK), CNN og en haug tyske kanaler. Og et knippe pornokanaler. (Dvs, det er ikke egentlig pornokanaler. Det er kanaler hvor de viser annonser for sextelefoner hele dagen. Einsame hausfrauen osv). Uansett, poenget er, jeg har aldri vært så oppdatert på nyhetsfronten som nå. Jeg ser frokosttv, dagsrevyen, og alle forskjellige dokumentarer. Og er det sport på NRK, noe som det ofte er i disse VM-tider, ja så ser jeg på CNN. Jeg føler jeg virkelig er blitt den journalisten jeg alltid har ønsket å være.

Med dette føler jeg det er unødvendig å si at jeg ikke har fått jobb ennå.

Nytt år, ny blogg

Bloggen bytter navn fra "Spansk på fire månder" til "Du store verden".

Før jul bestemte jeg meg jo for å reise tilbake til Spania, i tillegg til at jeg også skal til Australia til høsten. Prosjektet "spansk på fire måneder" får dermed både uvidet tid og utvidede oppgaver. Nå skal jeg erobre verden, intet mindre. Jeg gir meg selv ubestemt tid, for å være litt snill med meg selv.

Vurderer å skrive på engelsk fremover, men har ikke helt bestemt meg

Om å feste med den italienske mafiaen

Ja, sannelig, at jeg kan fortelle dette uten å lyve, overrasker meg, så vel som dere.

Det var lørdag. Og som vanlig på lørdag skulle vi ut på byen. Vi dro inn til Marbella litt tidlig, fordi vi skulle ha forfest hos en vi kjenner som var på jobb. Det ble plutselig bare meg og Tone, så vi kjedet oss litt. Tone hadde vært innom en bar og sett en kjekk italiener som hun mente jeg ville like. Han eide en bar like ved. Vi bestemte oss derfor for å dra dit mens vi ventet på at vår venn skulle bli ferdig på jobb. Som sagt, så gjort. Og Tone hadde rett, denne karen var virkelig en trivelig kar. Han heter forøvrig Antonio. Vi ble sittende i baren hans å drikke i mange timer.

Samtale 1:
Jeg ønsker å vite hvordan Roberto (en annen italiener) klarer å betale husleie og alt annet når han ikke har hatt jobb på 3 måneder.
Roberto: Mafia
Mari: Hehe, hva?
Roberto: Mafia
Jeg var overbevisst om at han bare tullet, selv etter at han hadde sagt det fire ganger, like seriøst.

Samtale 2 (en times tid senere):
Tone: Hun der ga Antonio noe bak ryggen, og så forsvant han på do sammen med Roberto.
Mari: Oi!
Etterpå kom de to guttene litt snufsende ut fra do.

Man skulle kanskje i utgangspunktet spurt seg om hvordan en 23 år gammel, italiensk student på utplassering fra studiene sine i England klarer å starte sin egen bar. Men, bedre sent enn aldri.

... og tobeinte rakkere

Som jeg har nevnt tidligere, menn her er ganske slitsomme. De plystrer og roper når du går forbi. Til vanlig er det greit; man blir rett og slett vant med det.

Derimot, når man går helt alene om kvelden, er det ikke like greit. Jeg var ute og gikk i mine egne tanker, som vanlig. En bil kommer opp på siden av meg, i det den er ved siden av meg, bare en meter skiller oss:
"TUUUT!"
Fy fader, så redd jeg ble. Jeg trodde jeg skulle dø. Foran meg så jeg bilen forsvinne med noen leende menn inni. Det er vel kanskje unødvendig å si at jeg gikk med hjertet i halsen hele resten av turen hjem.

Om firbeinte rakkere

Hunder i Spania bjeffer. Hele tiden. Høyt.
En skremte vettet av meg. Jeg var ute og gikk på kvelden. Da står ofte hundene i hagen og bjeffer. Siden hagene ligger helt inntil fortauet, er hundene veldig nær deg, med bare en mur eller hekk som skiller. Jeg gikk og ante fred og ingen fare. Plutselig er det en hund bare en meter fra meg. Han er på den andre siden av hekken så jeg ser ikke han. Men jeg skal love deg at jeg hørte han. Med det bjeffet var hjertet mitt godt plassert i halsen for en stund. Tror nesten den lille rakkeren hadde ventet til jeg var kommet helt nær han, for å skremme meg ekstra.

Ulykkesdagen tirsdag den 13.

Jo da, du leste riktig, tirsdag den 13. De fleste har vel et forhold til fredag den 13. I Norge, i USA, i Frankrike, Tyskland, ja, over alt ellers i verden er det kombinasjonen datoen 13. og ukedagen fredag som betyr ulykke. Her i Spania (og for øvrig også i Sør-Amerika) er det imidlertid kombinasjonen 13. og tirsdag som gjelder. Og ikke nok med det, her i Spania er de veldig overtroiske.
Visste du at…
- … i Spania betyr det ulykke å bo i nummer tretten? Det finnes det ikke hus nummer tretten, og de hopper også over nummer tretten når de setter nummer på etasjer i blokker.
- … de ikke feirer 13-årsdagen sin?
- … det betyr ulykke å være født på den trettende? (Og er du så uheldig så feirer du heller dagen din den 12. eller den 14.)
- … det er ingen som gifter seg den trettende? (Men det lå kanskje litt i kortene her)

Om å bestemme seg, og ombestemme seg

- Du kommer aldri til å komme tilbake igjen!
En ofte brukt frase i tiden før jeg dro til Spania.
- Hah, selvfølgelig gjør jeg det, svarte jeg bestemte. Å bli her var ikke i tankene mine en gang.

Ikke da.

Imidlertid, jeg har bestemt meg for å bli, eller mer korrekt, komme tilbake. Julen må selvfølgelig feires i Norge, men i januar vender jeg tilbake til Middelhavet igjen. Vel og merke, hvis alt går etter planen og vi får oss jobb. Jeg trives veldig godt her. Det er spennende å møte nye mennesker, og det er deilig å være i et land hvor folk er så lite stresset. Me gusta!

Og i tillegg kommer jeg til å flytte til Australia til høsten. Så, vel, blir lite Norge fremover, men Norge forsvinner nok ikke. Apropos det, leser forresten ”The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy” om igjen nå. Den er så utrolig morsom. For de som ikke har lest boken, eller av en eller annen grunn ikke forsto tankespranget; i starten av boken blir hele Jorden tilintetgjort. Man skulle ikke tro at en bok med en sånn start, kan bli så hysterisk morsom, men det kan den definitivt. Jeg ler høyt for meg selv.

Uansett, mer Spania og Australia altså. (Shit, da må jeg skifte navn på bloggen!)

Vi sees til jul (Hjemreisedato er 8. desember)