Om å nå sine mål

Målet for spaniaturen var å få skikkelig peiling på både spansk språk og vin. Resultatet blir derfor:

Lekser og Cava fungerer da fint sammen det.

Hit, men ikke lenger

Ikke langt fra Calahonda ligger Gibraltar. Det tilhører fortsatt Storbritannia, og skal man dit, må man huske å ha med seg pass. Det har i hvert fall vi lært.

16. september:
Mari, Therese og Tone sitter i bilen på vei til Gibraltar. Mari har brent bil-cd og stemningen er på topp. De hadde lenge snakket om denne turen, og var fornøyde med at de endelig skulle få sett de haleløse apene og kanskje få sett hele veien over til Afrika. De stopper til og med og tar noen bilder mot det store fjellet.
Et minutt senere, i bilen:
Mari: Er det noen som har husket passene?
Ingen har husket passet. Alle tre visste at de trengte det, men ingen har husket det.
Snakk om å være i feriemodus.

Paa tvers av alder og nasjonalitet

Det fine med aa reise er alle menneskene man moeter.
Jeg har naa blitt kjent med ei fra England. Hun er 37 aar, gaar i klassen vaar og er utrolig morsom . Fredag lagde jeg mat og hun var paa middag hos oss. Kjempekoselig. Vi har ogsaa kjoert til skolen med henne i noen uker naa.

Vi har ogsaa blitt kjent med to soete, svenske jenter fra skolen. De var vi ute med paa loerdag.

Vi er dessuten blitt kjent med veldig mange andre mennesker, men det kan jeg komme tilbake til senere. Dette blir en kort bloggpost fra en internettkafé, et resultat av mangel paa nett hjemme hos oss. Jeg lover aa skrive mer spennende neste gang.

Her er Nicola på besøk. Jeg lagde mitt første vegetariske måltid.

Når det regner i Spania...

Når det regner i Spania regner det ordentlig. Det plasker ned, og buldrer og braker. Jeg er redd himmelen skal revne. Det er som et veldig sinne har ligget bak solen og ventet. Men nå er det altså regnets tur. Og er det noe regnet kan, så er det å regne.
Det plasker ned, tordner og lyner i Calahonda i dag.

Å bøye et verb på spansk

I Spania bøyer de ikke bare verbene etter når det skjer. Altså presens, preteritum osv. Som i norsk. Nei, her bøyer de også etter hvem som gjør det. Førsteperson(jeg), andreperson(du), førsteperson flertall (vi) osv. Det gjør at de som regel kutter ut pronomenet, og bare sitter igjen med verbet. Utfra verbformen skjønner man hvem som gjør denne handlingen.
Sannelig, det var lurt kommet på. Litt tungt å lære seg i starten, men ja, perfekt for sms-språket. Der kutter vi jo ofte ut "jeg"på norsk uansett.

Om å føle seg liten

Det er sannelig ingen lett sak å være kvinne i dette landet. Du føler deg som et objekt. Hele tiden. Går du til butikken, plystrer de. Skal du på byen, glaner de. Er du på vei til stranden, roper de. Stort sett alltid når du beveger deg utenfor døren kan du forvente oppmerksomhet.
Når du står med motorstopp midt oppå fjellet er du fanga midt i det.

Vi skulle på en hyggelig tur. Vi tre jentene, til en flott fjellby en og en halv times kjøring fra Calahonda. Vi freste oppover fjellsiden. Forventningsfulle til å tilbringe dagen i Ronda. Et par mil før vi er fremme begynner den kjære Volvoen vår å hoste litt. Sakte dør den ut.
- Jaha, hva gjør vi nå? sier vi og ser på hverandre.
Vi har motorstopp. Midt på fjellet. I et fremmed land. Vi er tre blonde jenter i miniskjørt. Fra Norge. Veikanten i Spania er ikke det beste stedet å stå.
Men likevel, her står vi, og her blir vi stående. Etter mye om og men får vi ordna med en tauebil som skal hente bilen. Men vi venter på den i to og en halv time.
I mellomtiden står vi i veikanten. På fjellet. I Spania.
En stor buss kjører over varselstrekanten vår. Sjåføren trekker på skuldrene og sakker ikke farten en gang.
- Nei, for all del, vi trenger ikke den vi. Vi ser gjerne at noen kjører rett på oss her vi står!
Jeg lapper den sammen etter beste evne. Så lenge det ikke kommer vind, eller flere busser, skulle det holde.
Det plystres, det ropes, det slenges slengkyss. Og det tutes. Den evinnelige tutingen. Jeg skvetter hver gang. Hjertet hopper. Men hver gang jeg snur meg er det bare en mann som vinker og smiler innsmigrende. Og slenger et kyss, for liksom å føle seg litt ekstra ovenpå. Dumme norske jenter som trodde de kunne dra på fjelltur alene. Uten en mann?! Uhørt..

Kunsten å handle hårprodukter i et annet land

Jeg har lært at det går an å kjøpe sjampo selv om alt på flaska står på et annet språk:
”Para caracóis definidos e elásticos”
Nja, definerte og elastiske? - Det MÅ jo være krøller det, sa Mari og kjøpte flaska. Og sannelig var det ikke også det.