Kylling på spansk vis

Jeg spiser mye kylling her nede. Det er billig, og lik ingefær er det veldig anvendelig. Og når man nå er i Spania, så kan man jo gjøre det spansk.

Kyllingen marinerte jeg i brandy (Spanias svar på cognac), soyasaus, chilli, bittelitt tomatpuré, chillipulver og finhakket løk og paprika.

Tilbehøret ble nok en gang grønnsaker i ovnen. Halve tomater og store skiver skvåsj fikk kose seg i en herlig blanding av kuttet løk og paprika sammen med tomatpuré, vann, hvitløk, basilikum og oregano. Og aller viktigst, chorizopølse på toppen. Chorizopølse er en krydret spansk spekepølse. Skikkelig namnam når man steker den slik. Blir litt som bacon som faktisk smaker noe.

Jeg angrer...

Da jeg lot "kjekkaser" være en valgmulighet på meningsmålingen min, var det mest for å være morsom. At det nå er det punktet flest vil lese mer om, håper jeg også er et resultat av en dose humor. Det er to grunner til at jeg ikke har så veldig lyst til å skrive mer om kjekkaser. Den ene er at det faktisk ikke er så mange kjekke og koselige spanjoler som man skulle tro.
La meg ta dere inn i en situasjon her.

Jeg ankommer Spania etter juleferien i Norge. Med meg har jeg to store kofferter, begge rundt 20 kilo. I tillegg til pcsekk og veske. Alle som har sett meg vet at jeg er lita. Se for dere en stykk Mari, drassende på en marimengde baggasje. For å komme bort til der togene går fra flyplassen, må man gjennom parkeringshus, over en bro og til slutt opp en trapp. Rulletrapp? Neida, vanlig trapp du. Når jeg kommer til dette punktet, står det fem karer og henger ved et gjerde. I arbeidsklær. Alle glaner, sjekker meg fra topp til tå. Viser tydelig interesse. Men, er det noe hjelp å få? Niks. Jeg må selv ta to turer opp og ned trappen bærende på 20 kilo. Og karene, joda, de følger nøye med.
Det samme hendte da vi fikk motorstopp. Alle tuta og plystra da de føyk forbi, men ingen stoppa for å hjelpe. Til å være et så viktig turistland er Spania overraskende lite serviceinnstilt.

I forhold til tema kjekkaser, så finnes det heldigvis en og annen kjekk søramerikaner her da. Selv om jeg nok en gang må understreke at jeg ikke har så lyst til å skrive om dem. Men, gi meg tilbakemeldinger, så får vi se hva vi blir enige om:)

Sjekking i Spania

"Troskap" og "monogami" er ukjente ord her i landet. Her er en samtale fra lørdag. Beklager løgnen, men jeg trodde det skulle hjelpe meg.

Fyr: Hola guapa! Tienes un novio? (Har du kjæreste?)
Mari (etter å ha tenkt seg om): Si
Fyr: Donde? (Hvor)
Mari: En noruega
Fyr: Es muy lejos, no pasa nada. (Åh, det er jo langt unna, da har det ikke noe å si)

Dette er ikke første gang vi har opplevd dette. Er ikke kjæresten din tilstede, har du ikke noe kjæreste, slik lever mange gutter her.(Jentene vet jeg ikke hvordan lever) Den kvinnelige spansklæreren vår fortalte at spanske menn var kjente for å være utroe. Jeg tror henne.
Men, det kjedelig er jo at du ikke kan komme deg bort fra en uønsket sjekker med å lyve på deg kjæreste. Du må rett og slett være så uhøflig å gå.

Apropos den alternative kulturen

Tore Renberg er en snodig skrue, og derfor liker jeg han. Siden jeg er så oppdatert for tiden, så fikk jeg jo selvfølgelig med meg intervjuene i forbindelse med filmatiseringen av boken hans, "Mannen som elsket Yngve". (En bok jeg forøvrig ikke har lest. Jeg har oppfølgeren. Byttelåne?)
På Grosvold snakket han om hvor viktig det var i den alternative kulturen å hate alt som var pop. Hvordan de alternative skapte et slags gap mellom seg og de som likte ting som var "mainstream".

Jeg synes det er en ganske spennende problematikk, som absolutt ikke er utdatert. Mest fordi jeg kjenner meg igjen selv. Jeg har lett for å dømme musikk som er såkalt "listepop". Uten egentlig å ha hørt på det, eller gitt hver enkelt artist en sjanse. Skal du ha peiling, skal du være litt alternativ. Det er en slags uskreven regel. Heldigvis tør de som faktisk har peiling på musikk å innrømme at for eksempel Justin Timberlake er en dyktig fyr. Og sånne som meg, som ikke har peiling, vi fordømmer hele greia, så er vi sikre på at vi ikke blitt tatt for å være disse mainstreamfolka som ikke bryr seg om "god musikk".

- Eg hata Michael Jackson. Eg hata han virkelig. Men i dag ser eg jo at han er dyktig.
Tore Renberg

Jeg skulle ønske at jeg visste mer om musikk

I dag så jeg "Sju historier om rock" på NRK. I dag handlet det om nittitallets alternative helter, blant annet Nirvana, REM, Pixies og Pearl Jam . Kurt Cobain var jo selvfølgelig en gjennomgangsfigur, i og med at han viser så tydelig den problematikken rockhistorien fra nittitallet handler om. Generasjon Xs ønske om å skape noe eget, utenfor de kommersielle rammene. Kampen mellom ønsket om å selge plater og det å beholde sin musikalske integritet. De alternatives frykt for å være kommersielle, frykten for popkulturen. Kurt Cobain følte hans hadde mislyktes slik. Han så opp til REM som hadde klart å beholde sin genuinitet under suksessen. Hvorvidt Nirvana egentlig mistet sin musikalske integritet, og i så fall hvorfor, og hva som gjør REM annerledes i så henseende? Det kan jeg ikke si noe om. Og det plager meg.

Jeg skulle ønske at jeg hadde hørt på noe annet enn Backstreet boys da jeg vokste opp. Jeg føler jeg har så jævlig mye å ta igjen.

Surret okse

Noen ganger er det godt å være til. Her om dagen laget jeg meg skikkelig god middag. Jeg hadde kjøpt en tynn storfebiff, og sto å lurte litt på hva jeg skulle finne på med den. Noe spennede måtte jeg jo gjøre. Jeg bestemte meg for å kjøre surra oksa. En rett komponert for anledningen. Og du, og du, jeg angra ikke på det. Jeg marinerte den i olje, soyasaus, brandy og chilli først. Den fikk trekke til seg de deilige smakene i kjøleskapet en stund. Mmmm! Så smørte jeg på en blanding av løk, gulrot, squash (eller skvåsj, som språkrådet ville likt), med tomatpuré som jevner. Jeg kutta grønnsakene i bittesmå biter, så ikke oksen min skulle bli så vanskelig å surre. For å virkelig bringe ut smakene fresa jeg grønnsakene i litt olje i en gryte før jeg tok opp i tomatpuré og lot det boble litt. Jeg er så dårlig på å huske hvilke krydder jeg bruker, jeg tar litt her og litt der. Men urtekrydder, oregano og basilikum burde funke. Når jeg skulle smøre på blandingen brukte jeg en fiskespade for å hente opp grønnsakene fra tomatsausen. Ren tomatpuré har en veldig intens smak og dessuten ville alt bare rent ut av den stakkars oksen likevel. Jeg surret oksen i tråd og stekte den først på alle sider i pannen. (Dette gjør man for å sikre at ikke saftene renner ut) Planen var å steke den i ovnen en stund etterpå, men den trengte ikke lang tid inni der, for den skal jo være rosa inni, spør du meg.

Som tilbehør kjørte jeg grønnsaker (tomat, løk, skvåsj) bakt i ovnen. Jeg helte over restene av tomatsausen og krydra bare helt enkelt med pepper og urtekrydder. Jeg brukte åpen løsning uten aluminumsfolie over, for at det skulle gå fortere, men begge deler går an. I dette tilfellet sikrer tomatsausen nok fuktighet så det ikke tørker ut uten innpakning.

Hurramegrundt, nå kan jo faktisk du lage denne retten også!

Ikke helt i form?

Vinteren tar på? Du har litt sår hals og nesa renner litt?
Vel, da har jeg løsningen.

Ingefærte
Kutt litt fersk ingefær i skiver
Et par skiver sitron
Honning (hvis du er litt pysete)
Varmt vann

Dette er en fantastisk god te, i tillegg til at den er übersunn. Ingefær er blitt min nye yndlingsingrediens. Sunt, godt, og anvendelig. Kan brukes i kjøttmarinader, supper (har laget en deilig thaisuppe som jeg skal gi dere oppskrift på senere), desserter og som her, te. Og, holdt på å glemme, ingefærøl.

PS: Honning er sunt for sår hals det også, og ikke bare for pyser. Jeg har jo tidligere skrytt av at den er et naturlig antibiotikum, noe som er sant. Men et tips, honning virker bedre om du ikke varmer den.

Jeg smakte en vin

Da jeg var i Oslo før jeg dro hit drakk jeg en vin. En spansk hvitvin. Da jeg åpna og lukta på den tenkte jeg: "Øy, denne var kanskje litt vel søt". Jeg hadde valgt den ut på polet fordi den ikke hadde så mye sødme, så jeg ble litt overraska. Men så smakte jeg. Oioi, det var en sær smaktsopplevelse, den var tørr, den var kjempefruktig og smaksrik, men den var tørr. Det var nok en veldig typisk spansk vin, egentlig. Rødvinene er kjempefyldige, uten å være tunge, og hvitvinene er smaksrike, uten å være for søte. Det er i hvert fall mitt inntrykk.

(Dette var en litt skummel post å skrive. Dette er min første post om vin. Jeg får litt prestasjonsangst, for det finnes så mange der ute som har så mye mer peiling enn meg. Men målet mitt er jo å få skikkelig peiling på vin, og et sted må man vel starte. Jeg har lest masse nå. Jeg har jo vinbibelen min på 800 sider, men jeg må nok på vinsmaking snart. Du får liksom ikke helt utvikla vinsmakssansen av å lukte på de boksidene)

Oi, ja, sorry, vinen heter Marques de Riscal. Finnes forøvrig i en flott rødvin også.

Jeg ønsker å minne om...

at det faktisk er ganske billig å fly hit.

Både Norwegian og Sterling stiller med fine priser, særlig i mars. Så det finnes derfor ingen god unnskyldning for å ikke komme på besøk.

"Don't you know that it's worth every treasure on earth
To be young at heart
And as rich as you are it's much better by far
To be young at heart"
Tom Waits

Jeg kjører bil

Siden jeg tok lappen i fjor sommer har jeg nesten ikke kjørt bil. Jeg kjørte bare et par turer hjemme på Roan, og det var det. Jeg var sikker på at jeg aldri kom til begynne å kjøre bil igjen. Jo lenger tid det gikk, jo verre ble det. Likevel, nå har jeg begynt å kjøre til butikken alene. Her i Spania. Jeg trodde aldri at det skulle bli i Spania jeg lærte meg å kjøre bil, men det, det tror jeg nå.

Ironisk nok...

... har jeg aldri sett så mye på NRK som nå.

Vi har fått parabol her i heimen. Det betyr en norsk kanal (NRK), CNN og en haug tyske kanaler. Og et knippe pornokanaler. (Dvs, det er ikke egentlig pornokanaler. Det er kanaler hvor de viser annonser for sextelefoner hele dagen. Einsame hausfrauen osv). Uansett, poenget er, jeg har aldri vært så oppdatert på nyhetsfronten som nå. Jeg ser frokosttv, dagsrevyen, og alle forskjellige dokumentarer. Og er det sport på NRK, noe som det ofte er i disse VM-tider, ja så ser jeg på CNN. Jeg føler jeg virkelig er blitt den journalisten jeg alltid har ønsket å være.

Med dette føler jeg det er unødvendig å si at jeg ikke har fått jobb ennå.

Nytt år, ny blogg

Bloggen bytter navn fra "Spansk på fire månder" til "Du store verden".

Før jul bestemte jeg meg jo for å reise tilbake til Spania, i tillegg til at jeg også skal til Australia til høsten. Prosjektet "spansk på fire måneder" får dermed både uvidet tid og utvidede oppgaver. Nå skal jeg erobre verden, intet mindre. Jeg gir meg selv ubestemt tid, for å være litt snill med meg selv.

Vurderer å skrive på engelsk fremover, men har ikke helt bestemt meg