How the mind plays tricks...

Jeg er stressa, fattig og motløs. Jeg er på Roan, jeg jobber, jeg eier ikke ikke en krone på kontoen, jeg er langt unna de fleste vennene mine. Og, det er bare en måned til jeg reiser til Australia. Da blir jeg borte i et helt år. Uten å se de fleste av vennene mine. Akkurat nå er den følelsen så overveldende at jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å dra.

Jeg så på denne tiden her på Roan som en tid i en slags unntakstilstand. Bo hjemme igjen, jobbe 8-16, ikke ha noe særlig sosialt liv. Det går jo greit når du er innstilt på det. Men når du innser at det går utover den tiden du skulle reist og sett alle sammen, så blir du litt deppa.

Jeg har en dårlig dag i dag, jeg føler meg rett og slett håpløs. Sånne dager har vi vel alle, men jeg bruker altså dagen på å skrive blogginnlegg. Et blogginnlegg som egentlig skulle handlet om hvor mye bil jeg har kjørt i det siste og hvor flink jeg er blitt, eller om hvor greit jeg synes det er å jobbe i barnehagen, eller om hvor mye flinkere jeg er blitt med Sebastian. Slike ting burde jeg skrevet om, men i dag klarer jeg ikke å tenke en eneste positiv tanke.

Jeg reiser 3. juli. Til den andre siden av jordkloden. Det er så langt.

Jeg er blitt selvstendig

Det er noe eget ved den følelsen du har når du freser rundt i "egen" bil, på vei til jobb i barnehage, med din egen miks på stereoen. Kanskje en kjapp tur innom butikken etter jobb. Og har du lyst til å besøke en venninne, ja, så er det bare å hive deg i bilen. Roan trenger sårt arbeidskraft for tiden, så at jeg blir sittende hjemme er ikke bare lite trolig, det er høyst usannsynlig.

Det er en spesiell følelse å være her i Roan nå.
Jeg liker den.

Velkommen hjem!

Nå er jeg altså hjemme. Det er godt. Og jeg er populær. Faktisk!

Flere venner kontaktet meg allerede første dagen jeg var hjemme. Det er godt å kjenne at man har vært savnet. Og sannelig er det ikke godt å kjenne at man selv har savnet også. Det er bare så synd at jeg ikke får vært så mye i Trondheim med det første. Det er så mange jeg skulle hengt litt med.

Jeg er på Roan nå. Her sloss de nærmest om meg. Jeg skal hovedsaklig jobbe i barnehagen her, men også skolen vil ha meg. Denne uken var jeg egentlig fullbooket på barnehagen, men så lurte skolen på om ikke de kunne låne meg noen dager. De fikk be barnehagen om det, sa jeg. Litt feilkommunikasjon og plutselig hadde jeg fått fri fra barnehagen etter at skolen hadde funnet en annen løsning. Det straffer seg å være populær. Heldigvis er det lenge til torsdag, og slik en populær potet jeg er, så finnes det vel arbeid.

Potet søker arbeid. Kan brukes til det meste. For booking, ring: MEG