Om å feste med den italienske mafiaen

Ja, sannelig, at jeg kan fortelle dette uten å lyve, overrasker meg, så vel som dere.

Det var lørdag. Og som vanlig på lørdag skulle vi ut på byen. Vi dro inn til Marbella litt tidlig, fordi vi skulle ha forfest hos en vi kjenner som var på jobb. Det ble plutselig bare meg og Tone, så vi kjedet oss litt. Tone hadde vært innom en bar og sett en kjekk italiener som hun mente jeg ville like. Han eide en bar like ved. Vi bestemte oss derfor for å dra dit mens vi ventet på at vår venn skulle bli ferdig på jobb. Som sagt, så gjort. Og Tone hadde rett, denne karen var virkelig en trivelig kar. Han heter forøvrig Antonio. Vi ble sittende i baren hans å drikke i mange timer.

Samtale 1:
Jeg ønsker å vite hvordan Roberto (en annen italiener) klarer å betale husleie og alt annet når han ikke har hatt jobb på 3 måneder.
Roberto: Mafia
Mari: Hehe, hva?
Roberto: Mafia
Jeg var overbevisst om at han bare tullet, selv etter at han hadde sagt det fire ganger, like seriøst.

Samtale 2 (en times tid senere):
Tone: Hun der ga Antonio noe bak ryggen, og så forsvant han på do sammen med Roberto.
Mari: Oi!
Etterpå kom de to guttene litt snufsende ut fra do.

Man skulle kanskje i utgangspunktet spurt seg om hvordan en 23 år gammel, italiensk student på utplassering fra studiene sine i England klarer å starte sin egen bar. Men, bedre sent enn aldri.

... og tobeinte rakkere

Som jeg har nevnt tidligere, menn her er ganske slitsomme. De plystrer og roper når du går forbi. Til vanlig er det greit; man blir rett og slett vant med det.

Derimot, når man går helt alene om kvelden, er det ikke like greit. Jeg var ute og gikk i mine egne tanker, som vanlig. En bil kommer opp på siden av meg, i det den er ved siden av meg, bare en meter skiller oss:
"TUUUT!"
Fy fader, så redd jeg ble. Jeg trodde jeg skulle dø. Foran meg så jeg bilen forsvinne med noen leende menn inni. Det er vel kanskje unødvendig å si at jeg gikk med hjertet i halsen hele resten av turen hjem.

Om firbeinte rakkere

Hunder i Spania bjeffer. Hele tiden. Høyt.
En skremte vettet av meg. Jeg var ute og gikk på kvelden. Da står ofte hundene i hagen og bjeffer. Siden hagene ligger helt inntil fortauet, er hundene veldig nær deg, med bare en mur eller hekk som skiller. Jeg gikk og ante fred og ingen fare. Plutselig er det en hund bare en meter fra meg. Han er på den andre siden av hekken så jeg ser ikke han. Men jeg skal love deg at jeg hørte han. Med det bjeffet var hjertet mitt godt plassert i halsen for en stund. Tror nesten den lille rakkeren hadde ventet til jeg var kommet helt nær han, for å skremme meg ekstra.

Ulykkesdagen tirsdag den 13.

Jo da, du leste riktig, tirsdag den 13. De fleste har vel et forhold til fredag den 13. I Norge, i USA, i Frankrike, Tyskland, ja, over alt ellers i verden er det kombinasjonen datoen 13. og ukedagen fredag som betyr ulykke. Her i Spania (og for øvrig også i Sør-Amerika) er det imidlertid kombinasjonen 13. og tirsdag som gjelder. Og ikke nok med det, her i Spania er de veldig overtroiske.
Visste du at…
- … i Spania betyr det ulykke å bo i nummer tretten? Det finnes det ikke hus nummer tretten, og de hopper også over nummer tretten når de setter nummer på etasjer i blokker.
- … de ikke feirer 13-årsdagen sin?
- … det betyr ulykke å være født på den trettende? (Og er du så uheldig så feirer du heller dagen din den 12. eller den 14.)
- … det er ingen som gifter seg den trettende? (Men det lå kanskje litt i kortene her)