Tuesday, October 23, 2007

Om å bestemme seg, og ombestemme seg

- Du kommer aldri til å komme tilbake igjen!
En ofte brukt frase i tiden før jeg dro til Spania.
- Hah, selvfølgelig gjør jeg det, svarte jeg bestemte. Å bli her var ikke i tankene mine en gang.

Ikke da.

Imidlertid, jeg har bestemt meg for å bli, eller mer korrekt, komme tilbake. Julen må selvfølgelig feires i Norge, men i januar vender jeg tilbake til Middelhavet igjen. Vel og merke, hvis alt går etter planen og vi får oss jobb. Jeg trives veldig godt her. Det er spennende å møte nye mennesker, og det er deilig å være i et land hvor folk er så lite stresset. Me gusta!

Og i tillegg kommer jeg til å flytte til Australia til høsten. Så, vel, blir lite Norge fremover, men Norge forsvinner nok ikke. Apropos det, leser forresten ”The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy” om igjen nå. Den er så utrolig morsom. For de som ikke har lest boken, eller av en eller annen grunn ikke forsto tankespranget; i starten av boken blir hele Jorden tilintetgjort. Man skulle ikke tro at en bok med en sånn start, kan bli så hysterisk morsom, men det kan den definitivt. Jeg ler høyt for meg selv.

Uansett, mer Spania og Australia altså. (Shit, da må jeg skifte navn på bloggen!)

Vi sees til jul (Hjemreisedato er 8. desember)

Friday, October 19, 2007

Jeg må bare fortelle at...

... nå har jeg kjørt bil i Spania.

På fire hjul (og noen ganger to) til Portugal

Vi hadde fri fra skolen en fredag, og da fant vi ut at vi måtte gjøre noe. Vi bestemte oss for å legge turen til Portugal. Etter en kjapp titt på et kart bestemte vi oss for å dra til byen Faro. Sjansespill, men er man på roadtrip, så er man på roadtrip. Ikke rom for nøye planlegging da.

Fredag morgen satte vi oss i bilen og vendte nesen mot portvinens hjemland.

På turen stoppet vi i Tarifa, en liten havneby i Spania. Det var en utrolig koselig by, med et veldig bra surfemiljø. Her spiste vi lunsj, og etterpå stoppet vi et lite stykke utenfor byen, for å se på kitesurfere. Det så jævlig kult ut, og forøvrig var det ikke så rent få kjekkaser der;)

Da vi kom frem til Portugal gikk ut for å spise. Det var da mine evner til å bestemme by ble satt i tvil... Snakk om død by. Ikke en sjel i gatene. Vi fikk spist middag, og etterpå dro vi bare tilbake til hostellet. Vi var vel i seng elleve eller noe.

Neste dag gikk vi ned for å spise frokost ti på ti. Frokosten skulle starte ni, så vi regna med det var fullt liv der allerede.

Vi står utenfor. Døren er låst. Vi banker på og han som jobber der kommer og åpner
- Er det ikke frokost klokka ni?
- Jo, men klokka er bare ti på ni.


Så, til alle: det er en times tidsforskjell mellom Spania og Portugal. Det vet i hvert fall vi nå.

Og med det fikk hele spøkelsesbyryktet en forklaring. Ikke rart at det ikke var folk i gatene når vi dro ut og spiste i sju-tiden.

Med en fresh og tidlig start på dagen var vi virkelig klare for en heldag i Faro.
Først dro vi på båttur i sumpkanalene som Faro er kjent for. Det var riktig så koselig. Også i denne byen var det kitesurfere. Hurra for det!

Etterpå dro vi på stranden. Helt nydelig strand med hvit og myk sand. Kjempeherlig!

Da vi dro ut denne kvelden var det yrende folkeliv i gatene. Snakk om kontrast til kvelden før.

Gjennom en lang og innholdsrik lørdag fikk Faro rettet opp sitt ufortjente dårlige rykte.

Wednesday, October 17, 2007

Beklager lite oppdateringer

Det skjer så mye her, så jeg rekker ikke å oppdatere särlig ofte. Beklager.

I helgen var i i Portugal, lover å skrive mer utfyllende om den turen senere.

Det ser ut til at jeg drar tilbake hit etter jul, for å jobbe og praktisere spansken. Hvis alt går i boks, blir det slik.

Jeg har fått nytt nummer, et spansk et. Hvis du vil nå meg på det, er det: +34687344829.
Det fine med dette nummeret er at det ikke koster meg noe om du ringer meg;) Det aller viktigste er dog at det ikke koster så mye å ha telefonkontakt med venner her nede.

Hasta luego

Wednesday, October 10, 2007

På språkreise

Er man på språkreise, så er man på språkreise.
Jeg leser engelske bøker
Jeg ser engelske filmer med engelsk tekst.
Jeg ser engelske tegnefilmer med spansk tekst.
Når vi handler, prøver vi å omtale varene på spansk.
Jeg skaffer meg spanske venner.
Og sist, men ikke minst, jeg studerer spansk.

Forrige uke hadde vi en test for å sjekke om vi var klare for å gå opp et nivå. Vi hadde akkurat fullført en lærebok. Testen gikk kjempebra. Jeg er faktisk veldig overrasket over hvor mye man kan lære på fem uker.

Og for øvrig er jeg meget språkforvirret. Her om dagen snakket jeg norsk til vår engelske venninne Nicola.
”Did you just speak to me in norwegian?”
Først da gikk det opp for meg at det var akkurat det jeg hadde gjort.

En, to, tre, på det fjerde skal det skje

Det virker som vi alltid trenger flere forsøk for å komme oss til stedene vi skal besøke. På vei til Ronda fikk vi motorstopp første gang. I Gibraltar hadde vi glemt passene.
Neste helg tenker vi oss til Portugal. Det blir spennende å se hva som skjer denne gangen.

Om manglende morsinstinkt og intense aper

Vi kom oss faktisk til Gibraltar på et senere tidspunkt. Da moren til Tone og Tones niese, på fem år, var på besøk, vendte vi nesen nok en gang mot britisk jord. Denne gang hadde vi med oss passene.

Vi fikk sett veldige grotter og trange huleganger. Fjellet på Gibraltar inneholder et imponerende forsvarssystem med lange uthugde huleganger. Her levde soldatene uten særlig mat eller luft. I dag kan turister ta en tur gjennom tunnelene og få et innblikk i Gibraltars krigshistorie. Fjellet innholder også noen fantastiske naturlige grotter. I den største finnes det en konsertsal. Gjett om jeg kjente det kribla litt ved tanken på å oppleve en konsert der. Minn meg på at jeg skal sjekke ut det.

Og omsider fikk vi altså se disse haleløse apene som Gibraltar er så kjent for. Snakk om innpåslitne dyr. Jeg rakk så vidt å komme meg ut av bilen før ei plutselig henger i armen min. Hun trodde visst at jeg akkurat hadde tatt noe ut av lommen. Be aware, ikke spis eller drikk noe i nærheten av disse dyrene. De kommer til å rive det ut av armene på deg.
Vi trodde vi var sikre da vi satt inne på kafeen.


Vi sitter på kafé. Jeg og Tone spiser smørbrød, og niesen, Sofie har fått en is.
Tone: Oi, der kommer det en ape!!
Vi blir alle veldig overrasket. Apene pleier vanligvis ikke å komme inn her. Jeg og Tone gjemmer smørbrødene våre fort. Apen er på et blunk borte ved bordet vårt.
Sofie: NEI, NEI, NEI!
Før jeg og Tone har fått summet oss er apen forsvunnet. Vi ser over bordet hvor Sofie sitter igjen. Håret er litt rufsete og isen er borte. Det går opp for meg og Tone at vi ikke helt har gjort vår plikt som voksne. Alt for opptatt med å gjemme vår egen mat, glemte vi den stakkars jenta. Sofie fikk heldigvis en ny is og tok ingen skade av hendelsen. Hvorvidt jeg og Tone tok skade av hendelsen, er en helt annen sak.
Denne søte skapningen var ikke mange dagene